
One of the illustration from my diploma work in
Tasi Tolu refugee camp
Etter et par uker i felt er det på tide å oppsummere våre erfaringer så langt. Stort sett kan det utrykkes i et ord: venting!
Å ikke ha full kontroll over egen tid er det som preger dagene. Hjemmenfra er vi stort sett vant med effektive dager, og oversiktiglige avtalebøker. Her er vi avhenginge av at assistenten vår (som for øvrig gjør en fantastisk jobb med sitt enorme nettverk) gjør avtaler for oss. Vi er avhengige av at folk vil møte oss (noe de som regel vil) og at de ikke avlyser eller utsetter avtalen en halvtime før (noe de som regel gjør…)
Dette resulterer i spennende dager, men også mye tripping og usikkerhet: får vi snakket med de riktige personene, disponerer vi tiden vår riktig, hva om vi kommer hjem og innser hva vi burde ha gjort og hvem vi egentlig burde ha snakket med. Ønske om å utrette masse øker presset mentalt.
Vi merker nå likevel etter to uker at kunnskapsnivået om Øst Timor generelt og campene spesielt begynner å nå et interessant nivå. Vi diskuterer kontinuerlig oss imellom, og med våre ulike ståsted beriker vi stadig hverandres perspektiv.
Det er en stor styrke å være tre, også fordi temaet vi studerer bringer med seg mye elendighet. Vi møter sannheten hver dag gjennom rapporter og dokumenter, men også gjennom de menneskene vi møter og jobber med. (Men når man graver i møkka så kan man ikke klage over stanken.)
Dagen i dag viste seg tilslutt å bli den mest produktive til nå. Seks intervjuer på en dag. Forrige uke hadde vi syv i løpet av hele uka. Neste uke skal vi jaggu frese på. Har planen klar. Effektivisme satt i system. Jadda!
Saturday in East Timor means another bumpy ride into the mountains. This time the destination was the opening of a village school built by the NRC. And such a big events demand for a real celebration!
When we arrived, the whole village was dressed up in traditional clothes waiting to start the party. Alfredo and his crew were special guests of honour, and the speaches lasted for hours in the local language tetum. As my tetum is rather limited, I decided to document the impressions through my camera lense instead. Enjoy!